thelittleblackdress

Writing

  • 29.05.2014 - 21:31

"Jeg har bare så lyst til å være som alle de andre" hadde hun sagt til meg, med tårer i øynene. "Kjære deg," hadde jeg startet med, etter en liten pause. "Ikke et eneste blad i skogen skapte Gud likt, heller ikke menneskene. Ikke gå imot deg selv og prøv å vær noen du ikke er. Vær deg selv, og de rette vil komme." Hun smilte mot meg. 

Fra den dagen, var hun aldri en person noen ville at hun skulle være. Hun gjorde ikke det folk sa at hun skulle gjøre eller det folk sa var det "riktige". Hun gjorde ikke som alle andre, og ble lykkelig av akkurat det. Hun fulgte ikke den store strømmen, men lærte å hoppe ut av den, og dra på egne eventyr. På veien traff hun andre, som også hadde klart å komme seg vekk fra strømmen, og hadde egne tanker og meninger. 

Noen mennesker så rart på dem, de kunne ikke skjønne at disse menneskene hørte på sånne rare sanger, som ingen andre hadde hørt før og som ikke var på topplisten. Men de brydde seg ikke. "Strømfolka" kunne gjøre akkurat som de selv ville, så lenge de også kunne det. De hadde hverandre, og de trengte aldri å føle seg presset for å gå med de "riktige" klærne. De hadde funnet sitt ekte jeg og fikk lov til å være det fullt ut. Noe mer kunne de ikke ønske fra livet. 




En liten historie jeg skrev mens jeg satt ute og nøt det fine været :)

De små tingene

  • 07.04.2014 - 19:55

Jeg passerer toppen av bakken og kan endelig puste normalt. Farten begynner raskt å øke, spenningen stiger. Jeg kan føle det. Vinden er som et hav av bølger og plasker meg i ansiktet. Jeg kan kjenne en kribling i magen. Jeg kan nesten lukte begynnelsen av våren, sommeren. Hjulene på sykkelen går fortere og fortere. Det er nesten som om bakken forsvinner under meg. Det føles som om en stor stein, som har klemt meg nede, nå er flyttet vekk. Og nå kan jeg endelig løfte vingene å fly. 

Litt etter litt slipper jeg sykkelhåndtaket. Sakte brer jeg ut armene mine. Jeg vender ansiktet opp mot himmelen. En regndråpe treffer meg mykt og uskyldig på mitt høyere kinn. Den glir sakte nedover, for å så bli bortført av viden. Et smil brer seg seg utover ansiktet mitt. Et mot som har gjemt seg dypt inni meg, kommer til syne.

Jeg føler meg levende. Jeg føler meg fri. 




thelittleblackdress

Hei! Jeg er en jente ved navn Maud, på 15 år som har en stor interesse for mote og sang. Gjerne følg meg videre!

http://weheartit.com/entry/112369749/via/MaudAwsome

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

hits